Et annerledes nettmagasin
Thursday November 23rd 2017

SPENNENDE TIDER

 I den nasjonale tåkeheimen 22/7 brakte oss inn i, makter vi nesten ikke å glede oss over at SV holder seg nær sperregrensen, at AP stuper på siste meningsmåling, at energi – og oljeminister Ole Borten Moe har distansert seg fra den superpompøse miljøaktivisten Frederic Hauge (i det kundefinansierte Bellona), og at Høyre og Fremskrittspartiet ser ut til å beholde velgernes tillit, selv om de to partiene fremdeles kaver i ørska. Jeg regner med at de som tvinger seg selv til å kaste blikket bort fra våre norske massemedier, har fått øye på mange av de interessante begivenheter som finner sted på den internasjonale arena, og som helt sikkert vil få betydning for Norge. Her er noen av dem. 

Anm.: Verden vil være helt avhengig av utvinning og bruk av olje og gass i overskuelig fremtid! Den fremtiden må Norge være en del av. Det har vår olje- og energiminister forstått, og det bør han berømmes for.   

Den arabiske våren har inntatt førersetet i Midt-Østen og henvist den uløselige konflikten mellom israelere og palestinere til baksetet. Den hører egentlig hjemme i bagasjerommet. Våren var lovende, sommeren ble varm, og alt tyder på en kald høst. 

I Egypt fester Det Muslimske Brorskap grepet. Hæren forsøker å beholde kontrollen ved å fremstille sin tidligere sjef og president for retten liggende i et trangt bur, ved å svekke forholdet til USA og resten av Vesten, ved å styrke forholdet til Iran og ved å utsette valg og reformer til det nye maktapparatet er på plass. Det går mot en sterkere islamisering. 

I Syria foregår det et kontinuerlig opprør som makthaverne forsøker å slå ned med vold. Maktapparatet i Syria er langt sterkere og bedre organisert enn hva den gale oberstens maktapparat i Libya var. Syria har også vennligsinnede nabostater. Iran er en av dem. Dessuten råder maktapparatet over et betydelig antall kjemiske stridsmidler som er klare til bruk (sarin). FN har vedtatt et regelverk som gir organisasjonen rett til å gripe inn mot regimer som truer egen befolkning. Resolusjonen kom til anvendelse overfor et svakt og venneløst Libya. Det blir ikke like lett å gripe inn militært på opprørernes side i Syria. Så får man se om økonomiske sanksjoner og diplomatisk press vil skape forandringer til det bedre.  

I Libya har den gale obersten og hans svake regime falt. NATO deltok på opprørernes side under dekke av de nye FN-reglene (redde befolkningen fra egen despot). De enkelte deltagende NATO-land som ga luftstøtte til opprørerne og de vestlige spesialstyrker som skal ha deltatt på bakken, gjorde en utmerket jobb. Norge var ett av dem. NATO viste seg igjen å være hjelpeløs uten full støtte fra USA, som denne gang holdt seg mye borte, kanskje nettopp for å avsløre Europas manglende evne til å agere militært. Tyskland var feigest. Landet kan nemlig fremdeles unndra seg sine militære forpliktelser med dulgte henvisninger til landets rolle i verdenskrigene i det forrige århundre

Al Jazeera har virket som propagandaredskap for ”The National Transitional Council (NTC)”. De jublende menneskemengdene som Al Jazeera berettet om i Tripolis gater etter at opprørerne inntok byen, var i realiteten enkeltpersoner langs gater og streder som viftet med sine nye flagg. De fleste holdt seg hjemme. Man kan vel også anta at Tripolis innbyggere var – og er ganske redde. Blant landets uskolerte befolkning finnes det ledere som vil innføre demokrati og modernisere landet. Men ryggraden i opprøret utgjøres av 40 private ”brigader” (katibas). En av disse er Abu Ubeidah Ibn al-Jarrah – brigaden, som består av tidligere politiske fanger, blant dem mange islamister. Vi ser i dag plyndring, henrettelser av den gale oberstens støttespillere og en gryende maktkamp mellom seierherrene. Ingen vet hvor dette bærer hen, men ingen må avskrive at islamistene vil feste grepet. Anbefalt lesning: The Economist/August 27th – September 2nd. 

Ordrene til den britiske våpenindustrien har øket med 30 prosent siden den arabiske våren begynte. Kjøperne er stort muslimske despoter som holder grepet. 

Jeg har tidligere skrevet en hel del i denne nettavisen om hvordan Kina rasler med nye våpen i Syd-Kina-havet, som dette kommunistiske landet betrakter som sitt. Vietnam, Brunei, Malaysia, Filippinene og Taiwan gjør krav på deler av det samme havområdet. I juli hadde Vietnam besøk av det indiske marinefartøyet INS ”Airavat”. Kort tid etter at INS ”Airavat” forlot vietnamesisk territorialfarvann, ble fartøyet praiet av et kinesisk marinefartøy som utba seg en forklaring på hva INS ”Airavat” hadde å bestille i Syd-Kina-havet. Både New Delhi og Hanoi protesterte mot denne uhørte provokasjonen i internasjonalt farvann. Vietnam har tidligere beskyldt Kina for å sabotere deres oljeletingsfartøyer i Syd-Kina-havet, og i Hanoi har det vært spontane demonstrasjoner mot Kina. Tildragelsene er blant annet beskrevet i Financial Times for 1/9-11. Og for godt mål: Det er ingen som helst tvil om at det går fra vondt til verre i Det Fjerne Østen. 

BP har hatt problemer i – og med Russland i årevis. Selskapets drøm om å være en sentral partner for Russland i oljeleting og oljeutvinning i nordområdene fikk et alvorlig skudd for baugen ved at Rosneft og Exxon Mobil nå har inngått en avtale om oljeleting i Karahavet og i Svartehavet, og dertil avtalt samarbeid i prosjekter andre steder i verden, blant annet i oljeleting på store dyp i Mexico-gulfen. Enten samarbeidet mellom Rosneft og Exxon mobil skulle gå som smurt – eller skjære seg i nordområdene, vil det få strategiske konsekvenser, også for Norge. 

Og finanskrisen kan komme til å utradere det meste. Financial Times’ Martin Wolf skrev den 31. august artikkelen “The great contraction”. Artikkelen ble den mest leste i avisen gjennom det neste døgnet. I neste uke kommer han med en artikkel som skal beskrive hvordan verden skal kunne redde seg ut av krisen. Det er jo mulig at rådene blir fulgt, men blir det neppe. Dersom vi får et nytt 1929 eller noe verre, kan det jo for øvrig utmerket godt resultere i en slags ”creative destruction” (Carlota Perez). I så fall kan vi kanskje oppleve å se at EU går av for aldersgrensen som politisk union, at euroen blir byttet ut med de gamle valutaer, at de gamle nasjonalstatene reiser seg igjen og at det mangfoldige og opprinnelige Europa kommer styrket tilbake.      

STEINAR R. PAULSEN

Leave a Comment

More from category

SLEKTSFORSKNING I SURROGATIALDEREN
SLEKTSFORSKNING I SURROGATIALDEREN

Dataalderen har gjort slektsforskning til en populær folkehobby. TV-programmet “Hvem tror du at du er?” har [Read More]

ØNSKER IKKE KRITIKK
ØNSKER IKKE KRITIKK

– Vi ønsker ikke partipolitisk krangel, sier Trond Henry Blattmann til NRK.no på spørsmål om hvilke [Read More]

VÅRE FOLKEVALTE REPRESENTERER STORT SETT SEG SELV
VÅRE FOLKEVALTE REPRESENTERER STORT SETT SEG SELV

Norsk innvandringspolitikk har ikke noe med den 22. juli 2011 å gjøre, selv om førstnevnte nok har hatt en viss [Read More]

BLIR VÅR NYE POLITIDIREKTØR EN GOD MOR?
BLIR VÅR NYE POLITIDIREKTØR EN GOD MOR?

Min forbauselse over et manglende samfunnsengasjement blant folk jeg kjenner som lese- og skrivekyndige, også blant [Read More]

ORGASME HVERT 5. SEKUND?
ORGASME HVERT 5. SEKUND?

Bare finalene gjenstår i årets Wimbledon-turnering i tennis. Det er langt over vår fatteevne at noen i det hele tatt [Read More]

KAN FILOSOFENE HJELPE POLITIKERNE?
KAN FILOSOFENE HJELPE POLITIKERNE?

Politisk tekning er for tiden statisk, rituell og lite spennende.  Folket har mistet troen på politikere og har [Read More]

MANDAG MORRA BLUES
MANDAG MORRA BLUES

Man våkner uthvilt og klar til å ta fatt på en ny uke. Under morgenkaffen åpnes avisene og vips, så får man [Read More]

Insider

Archives