Et annerledes nettmagasin
Thursday September 18th 2014

KOMPETANSELØS ANTITERRORBEREDSKAP

I ukene etter de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 ble det gjennom en omfattende mediedekning påvist at ledere og nøkkelpersonell innen Justisdepartementet og Politiet gjennom mange år hadde forholdt seg til terrortrusselen på en naivistisk, kompetanseløs og til dels uansvarlig måte.

Trusselen fra internasjonal terrorisme mot Norge og norske interesser har vært identifisert og signifikant til stede over lang tid, ikke minst gjennom de siste 10-15 år. Forsvarets spesialkommando (FSK) ble opprettet under den kalde krigen tidlig på 80-tallet med antiterroroperasjoner som innsatsområde blant annet for å kunne settes inn mot eventuelle terroristhandlinger mot olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel.

Den 4.juli 2000 ble NOU 24 overlevert Justis- og politidepartementet. Sårbarhetsutvalgets utredning hadde vært ledet av Kåre Willoch og skulle utrede samfunnets sårbarhet og beredskap. I utredningens punkt 1.3 fremmer utvalget de viktigste forslagene. Fremst av disse står forslaget vedrørende terror og sabotasje: ” Å styrke samarbeidet mellom politi og forsvar mot mulig omfattende terror og sabotasje. Eksisterende regelverk og beslutningsprosedyrer for bistand fra Forsvaret til politiet i fred bør gjennomgås med sikte på at man overfor væpnede motstandere i kritiske situasjoner så raskt og effektivt som mulig vil kunne sette inn militære ressurser som støtte til politiets krisehåndtering”.

En skulle med basis i dette kunne forutsette at Justisdepartementet og Politiets ledelse allerede da hadde arbeidsgrunnlag og hjemmel nok for å få etablert en landsdekkende effektiv og operativ antiterrorberedskap.  Imidlertid utløste NOU 24 svært lite i den sammenheng. Medias avsløringer i etterkant av 22. juli tragedien gir gode bevis på det: et mangelfullt samarbeid mellom Politiet og Forsvaret, mangelfulle varslings- og mobiliseringsrutiner i antiterrorberedskapssammenheng, et riksalarmsystem som til dels sviktet, politiets manglende tilgang til tilgjengelige nasjonale helikopterressurser, et jevnt over ubevæpnet politikorps, og manglende terrorbeskyttelse av viktige samfunnsbygg.

De engelskspråklige begrepene ” safety” og ” security” dekker to helt forskjellige kompetanse- og fagområder. Fagområdet ”safety” tar for seg tiltak mot uønskede hendelser som for eksempel naturkatastrofer, miljøkatastrofer, brann, uhell og ulykker. ”Security” derimot, tar for seg tiltak mot uønskede hendelser knyttet til målrettede kriminelle handlinger som for eksempel terrorisme, sabotasje og organisert kriminalitet. Det norske begrepet ”Sikkerhet” omfatter imidlertid begge disse kompetanseområdene, noe som ofte skaper stor forvirring blant sikkerhetsfaglige saksbehandlere her i landet.

NOU 24 utløste en rekke forbedringstiltak innen sikkerhet, men de aller fleste innen kompetanseområdet ”safety”, og svært få innen ”security”. Med tanke på en proaktiv sikkerhetsinnsats har vi her i landet blant annet fått utarbeidet mange hyllemeter sikkerhetsforskrifter, etablert flere titalls tilsynsenheter med flere hundre tilsynsstillinger, og høgskoler og universitet tilbyr et bredt valg av sikkerhetsfag. Risikoanalyseverktøy utvikes, og det konkurreres i ”hvem vet mest”. Men alt dette forutsatt at begrepet ”sikkerhet” oppfattes og forstås som ”safety”.  Uforståelig for mange all den tid tapspotensialet er formidabelt også innen ”security” området. I tillegg til at hele 77 uskyldige mennesker mistet livet som en konsekvens av de grusomme terrorhandlingene 22. juli, så har hendelsene ført til store utgifter for Regjeringen. Akkumulerte utgifter etter 22. juli vil snart ha passert 2 milliarder kroner.  

Selvsagt har vi innen politikorpset fagpersonell med høy ”security” kompetanse. Ikke minst innen PST. Men PST som produsent og formidler av den årlige trusselvurderingen må over de nevnte 10-15 år ha hatt et stort pedagogisk problem. Etaten har i denne tidsperioden ikke klart å formidle kortfattet, og på en lett oppfattelig måte, at vi her i landet de siste 10-15 år har frontet en reell og alvorlig terrortrussel med et langsiktig tidsperspektiv. Mangel på funksjonelle og effektive antiterrortiltak her i landet må tas som et bevis på at trusselvurderingens del om potensialet for terrorisme ikke ble tatt alvorlig av Stortingets representanter, Regjeringen, og slett ikke av Justis- og Beredskapsdepartementet. Trusselvurderingen ble ikke tillagt noen vesentlig tyngde.

 Den operative delen av politikorpset var av nevnte grunner ikke organisert og øvet i forhold til den reelle trusselen, og ansvarlig overordnet ledelse må av den grunn ha manglet relevant trusselforståelse, samt nødvendig faglig antiterrorkompetanse.

Ett av områdene som media har belyst, er Politiets uryddige og svake samarbeid med Forsvaret da krisen inntraff.

Den 23. mai 2012, nesten ett år senere, kunne vi så lese i Aftenposten at ”Politiet og Forsvaret skal bli flinkere til å samarbeide når terrorister slår til”. Artikkelen viste til gjennomføringen av øvelse ”Gemini”, der valgte scenario omfattet ukjente terroristers kapring av et forsyningsfartøy med påfølgende kapring av Norne-plattformen.

For de fleste av avisens lesere måtte dette fortone seg som en gledelig nyhet. Endelig skulle Politiet og Forsvaret øve sammen i en større antiterrorøvelse!

 De få her i landet med securityfaglig innsikt ville nok trekke motsatt konklusjon: nevnte Gemini-øvelse ville ikke tilføre Politiets 27 ”selvstendige” politidistrikt økt kunnskap i antiterror sammenheng. Dette fordi denne type øvelse har vært gjennomført på årlig basis helt siden opprettelsen av Forsvarets Spesialkommando (FSK) tidlig på 80-tallet, og da med FSK i samspill med de fire Politidistrikt med ansvar for sikkerheten på norsk sokkel i olje- og gassammenheng. I tillegg har offshoreindustrien på norsk sokkel gjennom de siste 40 år hatt ”antiterror” som et viktig innsatsområde, og som en integrert del av arbeidsdagen. En må derfor forvente at de fire dedikerte politidistriktene, Rogaland, Nordmøre, Helgeland og Troms, over lang tid har tilfredsstillende behersket antiterrorrelaterte problemstillinger forbundet med samspill mellom oljeindustrien, Forsvaret og Politiet i offshoresammenheng.  

Med tanke på problemstillingene knyttet opp til 22. juli hendelsene, har imidlertid de øvrige 23 politidistriktene liten eller ingen nytte av Gemini-øvelsene. Disse har svært sjelden hatt koordinerte operative øvelser med Forsvaret i antiterror sammenheng. Men det er nettopp disse 23 som har mest behov for å gjennomføre antiterrorøvelser i samspill med Forsvaret.

Politiets eget evalueringsutvalg, Sønderland-utvalget, konkluderte 15.mars i år med at ”Politiets aksjon i Oslo og på Utøya 22. juli var i tråd med gjeldende prinsipper, plikter og retningslinjer”, men unnlot behendig å vurdere kvaliteten av disse relatert til hendelsens alvorlighetsgrad.

Media har over tid fokusert på to skremmende og aktuelle områder innen trusselbildet: organisert kriminalitet og internasjonal terrorisme. Erfaringene her i landet over de siste årene er at den organiserte kriminaliteten med hovedsakelig utenlandske aktører tiltar i volum og mobilitet, opererer over store geografiske områder, og blir mer voldelig. I tillegg har trusselvurderinger konkludert med at Norge i større grad enn tidligere er blitt et potensielt mål for internasjonal terrorisme. Et mulig terrorscenario er terrorister som gjennomfører koordinerte angrep mot mål flere steder her hjemme.

Politiet er i dag ikke organisert og ledet på en tilfredsstillende måte for å møte nevnte trusler. 27 mer eller mindre selvstyrende politidistrikt med egne budsjett og egne ledere, og uten en dedikert dag til dag nasjonal operativ ledelse og koordinering, har i denne sammenheng utspilt sin rolle. Vi snakker ikke lenger om overvåking, oppfølging og innsats på distriktsnivå, men på regionalt og nasjonalt nivå. Det burde være en selvfølge at Politiets organisasjon er tilpasset det til en hver tid gjeldende trusselbilde – men slik er det ikke.

En mulig løsning i den sammenheng er at Politiet, for å kunne håndtere de alvorligste nasjonale sikkerhetsrelaterte truslene i fredstid, omorganiseres med tanke på en nasjonal operativ ansvarlig politiledelse med ledelses- og kommandomyndighet over et tilpasset antall (3-5) politiregioner. Politiet forutsettes bevæpnet i samsvar med det svenske konseptet.

Det kan stilles spørsmål om Politihøgskolens rolle de siste årene før 22. juli tragedien. Har skolen sovet? Utdanner skolen sosionomer fremfor et effektivt og operativt politikorps? Er PSTs trusselvurdering gjort til gjenstand for en grundig gjennomgang og analyse blant Politiaspirantene? Er opplæring i bruk av våpen og håndjern nedprioritert? Har de manglet fokus på antiterror problematikken? Er skolen mer opptatt av akademiske titler, enn fysisk trening, kriseledelse og våpenbruk?

Med tanke på Politiet som etat, har misforholdet mellom organisasjon og trussel vært kjent lenge. Før 2002 var det hele 52 politidistrikter her i landet. Deretter ble antallet redusert til 27. I dag er det snakk om å redusere videre ned til 18 politidistrikt. Denne omorganiseringsprosessen skjer ikke uten grunn. Men gjennom prosessen har vi dessverre ikke klart å kvitte oss med politidistriktskonseptet. Det at Politidistriktene er selvstedige enheter hver med sin dedikerte ledelse uten nasjonal dag til dag koordinering.  Imidlertid må vi erkjenne at enhver større organisasjon har en iboende konserverende kraft. Vi må derfor ikke forvente at Politiet selv går ut med råd om en effektivisering gjennom en tilpasset omorganisering. Her må nok Stortinget trå til.

Et cruiseskip med flere hundre passasjerer på besøk i et av landets havner må i antiterrorsammenheng vurderes som et attraktivt terrormål. En skulle med bakgrunn i dette forvente at stedets lokale politi umiddelbart etablerte direkte kontakt med skipets kaptein og innhentet informasjon om passasjerantall og nasjonalitet, samt ”layout” bilder av skipets forskjellige dekk. Og at det lokale politiet deretter etablerte et beredskapslag som på kort varsel kunne mobiliseres og settes inn mot eventuelle ”terrorister”.  I Norge nøyer vi oss imidlertid med en ubevæpnet Securitasvakt ved landgangen.

Det gjenstår å se om 22. juli tragedien vil resultere i målbare forbedringer innen Politiet i regi av 22. juli kommisjonen.

 Bernard Duncan Lyng

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

547,710 Spam Comments Blocked so far by Spam Free Wordpress

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

More from category

SVERIGE HAR GÅTT PÅ EN SMELL – NORGE JUBLER
SVERIGE HAR GÅTT PÅ EN SMELL – NORGE JUBLER

Fra 1945 til 1990 levde sosialistene i troen på proletariatets diktatur med den velklingende Internasjonalen som [Read More]

NORSKE PRESTER RESIGNERER – VIL BEGYNNE Å BE TIL ALLAH
NORSKE PRESTER RESIGNERER – VIL BEGYNNE Å BE TIL ALLAH

Før eller siden måtte det vel skje: En norsk prest føler hun går i Jesu fotspor og sprenger grenser når hun [Read More]

AFTENPOSTEN STILLER SPØRSMÅLET: HER FINNER DU SVARET
AFTENPOSTEN STILLER SPØRSMÅLET: HER FINNER DU SVARET

Aftenposten 9/9-14: I 2006 stod Hassan Abdi Dhuhulow i fotballdrakt på 10. klassebildet. Gutten var skoleflink og [Read More]

NORGESHISTORIENS STØRSTE BLØFFMAKER SOM STATSMINISTER
NORGESHISTORIENS STØRSTE BLØFFMAKER SOM STATSMINISTER

Det er sagt at folkets dårlige hukommelse er politikernes beste venn. Men de fleste av oss husker fremdeles utmerket [Read More]

FY FABIAN FOR EN FYR
FY FABIAN FOR EN FYR

Hva er verst for en ordfører og advokat – å være «mindre oppegående» eller en skikkelig bløffmaker? Oslos [Read More]

ENDELIG ER MUHAMMED BLITT VANLIGSTE NAVN I OSLO
ENDELIG ER MUHAMMED BLITT VANLIGSTE NAVN I OSLO

I dag kom nyheten om at Muhammed endelig er det navnet som flest menn i Oslo bærer. De som for få år siden antydet [Read More]

EKSTREMVÆR
EKSTREMVÆR

Helt fra 1960-tallet har tusenvis av ernæringseksperter fra hele verden hevdet at fett, spesielt mettet fett, fører [Read More]

NORGES NYE JØDEHATERE
NORGES NYE JØDEHATERE

  Før den annen verdenskrig ble jødene i Norge mobbet, trakassert, forfulgt og til slutt deportert til Tyskland for [Read More]

Insider

Archives