Et annerledes nettmagasin
Friday October 20th 2017

THAILAND – ET UTVIKLINGSLAND (RAPPORT NR. 2)

THAI2Da min kone og jeg kom til Thailand i 1989, var biltrafikken i Bangkok utrolig plagsom. Det tok bokstavelig timer å komme seg fra A til B. Det var ganske få høyhus i byen, de fleste konsentrert i forretningsstrøkene, og den lave koselige, og til dels meget enkle, bebyggelsen gjorde at Bangkok var spredt over et meget stort område (også kjent fra resten av Asia). Utlendinger som kom til Bangkok for å arbeide og bo den gangen (som oss) flyttet inn i nye store og høye boligkomplekser, mens de mange skandinavere som hadde vært i byen i årevis, som oftest bodde i eneboliger, noen i sjarmerende Thai-hus. Alle utlendinger hadde sjåfører og hushjelper. De som bodde i eneboliger hadde også en mann til å holde hus og have i orden. Den slags arbeidskraft var billig, og det var populært for Thaier å arbeide for utlendinger, som normalt oppførte seg bra den gangen, og de betalte anstendige lønninger.
Da vi dro fra Thailand til Indonesia i 1999 var det ikke med lett hjerte. Det er ingenting i veien med  Indonesia, men Thailand var og er et helt spesielt bra land, der alt positivt i helt overveiende grad oppveier alt det negative. Dette synet er vanlig blant skandinavere som har hatt befatning med Thailand: I vinterhalvåret bor det 23 000 skandinavere i Hua Hin. Som jeg skrev i min forrige reportasje fra Bangkok, skjedde det en rasende utvikling fra 1989 til 1999, og den var stort sett til det bedre for de fleste. Og velstandsutviklingen har fortsatt fra 1999 til i dag. Men det kan diskuteres om den kun har vært bra. Bangkok-trafikken på gateplan begynner å bli like ille som den var tidlig i 1990 – årene (det føles i alle fall slik). Og den er faktisk villet. Da bilsalget gikk ned for et par år siden, introduserte nemlig myndighetene en betydelig rabatt på nye biler. Det medførte at mange som egentlig ikke hadde råd til å kjøpe ny bil, gjorde det allikevel. Bilsalget gikk opp, hvilket var myndighetenes hensikt. Trafikken økte. Nå har mange vanskeligheter med å betale for sine nye biler. Derfor reduserer de ikke prisene på sine gamle, slik at bruktbilprisene i landet er kunstig høye. Dette er også en del av det Thailand som man bare må leve med. Fra 1999 har den sjarmerende Thai-bebyggelsen fortsatt å skrumpe inn. Den må vike for storbyens groteske høyhus, som også er en del av fremskrittet (men den er ikke borte overalt i byen, og mange Thaier og etniske kinesere (med Thai pass) tviholder heldigvis – enn så lenge – på tradisjonene). Den kroppsarbeidende delen av befolkningen i Thailand er skjelden veldig dårlig behandlet, men den er absolutt underbetalt. Det gjelder i meget stor grad den store landbefolkningen (risdyrkerne) der arbeidskraften til lavere betalte yrker hentes fra. Fremdeles er det slik at velstanden hos familiene “up country” måles i antall TV -apparater og mopeder. Men det er også et tegn i tiden at det er vanskelig i dag for velstående familier i Bangkok (utlendingene inkludert) å skaffe dyktige Thai hushjelper. Burmesisk arbeidskraft har overtatt. Det samme gjelder på restaurantene i byen: Unge Thaier – sies det – som får jobb der, rømmer etter kort tid til lettere beskjeftigelse. Her ser man tendenser til den samme utvikling som den man har i manuelle yrker i Norge. Det er altså nok et tegn på en økende levestandard, men om utviklingen også medfører en høyere livsstandard er faktisk tvilsomt.
Siden det er fredag ettermiddag i skrivende stund, benyttet jeg anledningen til å besøke min gamle Rotary – klubb til dens ukentlige lunsjmøte. Der traff jeg mine gamle venner, Thai – utlendinger 50/50. Dessuten fikk jeg, som tidligere president i klubben (Rotary Club of Bangkok South), æren av å sitte ved siden av dagens foredragsholder ved presidentens bord. Foredragsholderen var professor R. Taggart Murphy (Tag) fra University of Tsukuba (han har bodd og arbeidet i Japan i 30 år).
Han har nå skrevet en bok om Japan (i trykken) som er forhåndsomtalt som den beste boken som er skrevet om landet på mange decennier. Professoren fortalte at han bevisst hadde gått inn for å unnlate å gjenfortelle mytene om Japan. For eksempel var ikke utviklingen i 1960 -årenes Japan mer spektakulær enn den som fant sted i Vest – Tyskland, Taiwan eller Syd – Korea. Ei heller har bankkrisene i Japan vært særlig spesielle. Videre er historiene om underlige kulturfenomener ikke noe man dumper borti til daglig. Ei heller er en aldrende befolkning og befolkningsnedgang noe man kun finner i Japan. Derimot finner man spesifikke fenomener i landet som gjør Japan bemerkelsesverdig. For eksempel har det aldri vært revolusjon i Japan. Hovedgrunnen er at man ikke finner en overklasse som man kan kaste ut. Selv Keiseren har meget skjelden fremstått som leder for en utbyttende overklasse. Dessuten er japanesere særdeles lojale overfor sin kultur og japanske måter å gjøre ting på. Grunnen til veksten i 1960 – årene var absolutt ikke et mirakel. Den var nøye planlagt og grunnlagt med amerikansk hjelp i 1950 – årene. De selskapene som viste seg duglige på eksportmarkedet, fikk store fordeler hva angår kapital og arbeidskraft. Og det hele gikk styrkene! Ellers finnes det ikke noe i landet som det ikke er verd å gjøre (“not worth doing” er ikke et virksomt begrep). Professoren hevdet at den nåværende regjeringen i Japan er den mest konservative i manns minne. Men regjeringen har interessante programposter på sin agenda, som omfatter høyere lønninger for folk flest og flere kvinner inn i ledende stillinger. Man minnes hva vår hjemlige professor Erik S. Reinert sier: Det å definere holdninger og handlinger ut fra høyre – venstre – aksen er stort sett unyttig. Innvandring vil japanesere flest ikke ha noe av, og når de ser flyktningkrisen i Europa på TV, sukker de lettet over at de er utenfor fare. Professoren delte meget lite ved forsvars – og sikkerhetspolitikk, men nevnte at det er store forskjeller mellom hvordan kinesere og japanesere oppfører seg i krisesituasjoner. I dag er det en slags økonomisk krise i Kina. Kineserne svarer med kapitalflukt, mens mange som er i posisjon til å rømme landet gjør det (ikke tallfestet). Professorens poeng var at japanesere aldri ville gjøre det samme. Følg med på Internett: Professorens bok er snart til salgs. Jeg gleder meg til å lese den!

Sendt fra min iPad

STEINAR R. PAULSEN

Leave a Comment

More from category

KLIMAAVTALEN 2015
KLIMAAVTALEN 2015

196 land har nå signert et dokument som innebærer kamp mot menneskeskapte gassutslipp til atmosfæren. Kampen er [Read More]

FMIN I OMS 110116: REFERAT & INNTRYKK
FMIN I OMS 110116: REFERAT & INNTRYKK

Generelt FMIN talte til et fullpakket OMS. Hun er meget dyktig, talefør og sjarmerende. Hvorvidt hun også er en [Read More]

BANGKOK UNDER MILITÆRSTYRET
BANGKOK UNDER MILITÆRSTYRET

Min kone og jeg bodde i Bangkok fra 1989 til 1999, og har besøkt Thailand minst to ganger i året siden den tid. [Read More]

TIL UNGDOMMEN  (TENK PÅ NOEN TALL:  10 000 – 5 300 –  15 300)
TIL UNGDOMMEN (TENK PÅ NOEN TALL:  10 000 – 5 300 –  15 300)

Begrepet bærekraftig utvikling («sustainable development») ble lansert i rapporten Vår felles framtid som ble lagt [Read More]

HVORFOR FORTELLER IKKE MEDIENE SANNHETEN?
HVORFOR FORTELLER IKKE MEDIENE SANNHETEN?

Fra bloggen til en av kommentar.no’s helter,Hege Storhaug, har vi tillatt oss å sakse dettte: Hvorfor forteller [Read More]

BLIR DET KRIG?
BLIR DET KRIG?

I dag (5/1) rapporteres det på alle snørr – og – tårer – kanalene til NRK at ingen NATO-land vil levere [Read More]

JA TIL LUNDESTAD, NEI TIL JAGLAND OG KACI KULLMANN FIVE
JA TIL LUNDESTAD, NEI TIL JAGLAND OG KACI KULLMANN FIVE

I et Norge der rammene for ytringsfrihet og åpen debatt stadig innsnevres og snart har like dårlige betingelser som i [Read More]

Insider

Archives