kommentar.no

Den samiske artisten Mari Boine erklærer at hun ikke lenger vil være en samisk artist, men gå over til å synge på engelsk, formodentlig for å nå et større publikum.

Nå er det vel som en slags etnisk og eksotisk artist hun hittil har hatt et ganske stort publikum. Det er ikke sikkert at konseptet “Mari Boine sings English” vil bli like vellykket. Men det er selvfølgelig hennes valg.

I den forbindelse viser hun til sitt angivelig store forbilde Bob Dylan, som er kjent for å gå egne veier og ikke nødvendigvis velge det mest behagelige. Men sammenligningen med Dylan skurrer på flere viktige punkter: Dylan har vært ekstremt forsiktig med å bli tatt til inntekt for politiske grupperinger, selv når dette kunne skaffet ham ekstra popularitet. Her har Mari Boine gått motsatt vei. Nylig underskrev hun et opprop om akademisk og kulturell boikott av Israel sammen med en del andre politisk korrekte kunstnere og kjendiser. Det ville Bob Dylan holdt seg for god til.

Jeg har faktisk hatt stor sans for Mari Boine som artist. Men nå har jeg i mitt private kartotek plassert henne i boksen “billige, opportunistiske og uinteressante” artister jeg ikke lenger vil forholde meg til, Artister og kunstnere som ensidig velger seg ut det eneste velfungerende demokratiet i Midt-Østen som skyteskive, får bare synge og jodle så mye de vil for meg, men det vil aldri falle meg inn å kjøpe en eneste CD av vedkommende og selvfølgelig heller ikke en eneste konsertbillett. Det er min rett både som konsument og samfunnsborger.

Jeg misliker også sterkt hennes forsøk på å linke seg til Bob Dylan. Jeg er også temmelig sikker på at  Dylan vil ha seg frabedt å bli linket til henne og hennes Israel-boikott. Bortsett fra at Dylan er av jødisk opprinnelse, er han kjent som en artist med høy integritet og som aldri har vært redd for å gå mot strømmen, om han så skulle stå helt alene. Mari Boine fremstår nå for meg som motsatsen til Bob Dylan – en usling som hiver seg på et billig og politisk behagelig opprop mot det internasjonale mobbeoffer nr. 1, Israel.

Blant underskriverne på boikott-oppropet er gammelkommunisten Egil Olsen som er sjef for det norske fotballandslaget. Som tidligere skrevet her på Kommentar.no, er dette en sterk grunn til å håpe at Norge taper den viktige EM-kvalifiseringskampen mot Danmark 26. mars.

Sang og fotball er viktig nok, men andre ting er mye viktigere. Jeg kan ikke få meg til å heie hverken på Boine eller Olsens fotballandslag.